Da vi var ute og kjørte i dag, gjorde Kalle meg oppmerksom på et interessant bilistfenomen.

Normalt sett skal man jo holde øynene på veien og det som skjer langs den når man kjører. Men her holder man øye med hverandre istedenfor – intenst. Det fungerer sånn at når man møter en motkommende bil, så stirrer man på den eller de som sitter i den andre bilen. Det er to utfall av dette: enten kjenner man vedkommende og kan dra den tidligere omtalte bygdevinken, eller så kjenner man ikke vedkommende. Men det gjør ingenting, det er bare rett og riktig å glo på folk man ikke kjenner, man må jo finne ut av hvem de er, innflyttere, hyttefolk eller – nederst på rangstigen – turister?

Jeg kjørte lenge med dårlig syn og har vent meg til å sitte lent over rattet med blikket stivt festet på veien rett foran meg. Det fører til at jeg aldri ser hvem som passerer (hei, Iselin!), og derfor heller ikke har fått med meg skikken før jeg fikk den påpekt. Men det er igrunnen underlig at det ikke er flere front mot front-ulykker her, med bilister som har vært for opptatt av å se den andre bilisten dypt i øynene.

Det er med sorg å melde at karsen, den planten alle lykkes med, dessverre døde i mine hender.

Synet som møtte meg i vinduskarmen i morges

Heldigvis hadde husets ettåring lyktes bedre med sitt eget planteprosjekt i barnehagen, og han kunne overrekke oss denne:

Karse slik den skal se ut

Nå gjenstår det bare å utslette alle rester av min plante, og så presentere barnehagekarsen som min egen for alle som kommer på besøk.

Jeg må bare nevne det igjen, for festivalen vår er i ferd med å vokse seg helt ut av de i utgangspunktet tiltenkte proposjoner og blir så utrolig bra! Følg med på hjemmesidene våre og klikk “Like” på Facebook-siden vår.

En av de tingene jeg har gledet meg mest til med å få barnehageunge, var å kunne lage karnevalskostymer hvert år. Men skuffings, barnehagen har ikke karneval! Da er det på tide å kjenne sin besøkelsestid, så jeg har invitert Tobias’ jevnaldringer hjem til oss på et forsinket karneval i dag istedenfor.

Først tenkte jeg på tids(u)riktige kostymer, som Gadhafi. Men ungen blir, som de fleste på den alderen, hysterisk av å måtte ha noe på hodet eller klær som ikke er vanlige.

Jeg måtte derfor finne på noe som virket som vanlige klær. Og så, under barne-TV her om dagen, kom planen: Timmy Tid!

Timmy Tid

I går kveld laget jeg dermed kostymet:

Man tager en mørk høyhalser, lim, bomull og hårspray.

Så påfører man lim på et begrenset areal tekstil...

...og river av passelig store bomullsdotter som festes til limet.

Uforsiktig omgang med lim førte beklageligvis til at den ene hånden min begynte å gro skjegg.

Det syntes den andre hånden var stilig, så den gjorde det samme.

Nesten ferdig. Bomullsgenser i ordets egentlige forstand.

Til slutt: fiksér med hårspray.

Da er det bare å lime en bomullsdott bak på en mørsk strømpebukse, og voila: Timmy Tid!

På oppfordring, her kommer noen hagebilder. Klikk på bildene for større versjoner.

Først, til inspirasjon, utsiktsbilder fra hagen:

Utsiktbilde om man ser rett frem.

Utsikt om man vrir hodet svakt mot høyre. Jotunheimen bak skydekket.

Så til verket, selve hagen. Her er noen detaljbilder over nåværende fasiliteter:

Potetåker.

Jordbær

Epletre.

Buskerader med svarte bær.

Og til slutt, et forsøk på å lage et par oversiktsbilder over hagen, men jeg fant ingen god vinkel:

Fra hagen og opp mot huset.

I tillegg til eksisterende beplantning er det også en hel haug med plen, både flat og skrånende variant.